fredag 24. mars 2017

Ved elven av John Hart - min nye yndlingsforfatter, og status generelt

Endelig har jeg kommet meg i hus i den nye leiligheten, vasket ut den gamle og levert nøkler til ny eier. Det har vært hektiske uker med pakking, organisering, fiksing, kasting, bortkjøring, bestilling av avfallstaxi, flying i butikker for å kjøpe passende gardinstenger, persienner, taklampe, se på annet inventar- mye på byttes ut for å passe, adresseendringer hit og dit, bestilling av postkasseskilt, dørskilt, reklamasjoner på smått og stort, avtale med rørlegger, elektriker, kjøkkenvifte/ventilasjonsmann, handyman, vatre vaskemaskin, Get internett/Tv, pengetransaksjoner,  skaffe billett til Robbie Williams-kosnert etc etc.. Og mellom alt skal man gå på jobb, ha besøk av barna, gå på litterære arrangementer det ikke går an å gå glipp av (John Hart og Jan Boris Stene), gå på oppstartsmøte med Lilleby hagelag i det nye boligområdet, og i går gikk jeg på kino og så La La Land sammen med to tidligere kolleger. Det var D E I L I G.
Ikke rart det har har blitt minimalt med lesing i mars, for dere som lurer på hvor det blir av blogginnleggene og endring av Bokbilde og Jeg leser nå i margen til høyre..
OG- i mellomtiden har jeg rundet 500 000 visninger på denne bloggen!




torsdag 16. mars 2017

Med John Hart på litterært måltid på Alma`s i Trondheim

Mandag 13. mars fikk Trondheim selebert besøk av spenningsforfatteren John Hart fra USA. Han har skrevet fem knallgode kriminalromaner hvor flere har fått store og viktige priser. Hart besøkte tidlig på dagen Moholt folkebibliotek og om kvelden var det duket for Litterært måltid på Alma`s med treretters sørstatsmåltid inspirert av Harts favorittrestauranter, akkompangert av smakfulle ølsorter fra To Tårn. Her kommer noen glimt fra den særdeles trivelige aftenen.


John Hart i samtale med kulturredaktør Ole Jacob Hoel fra Adresseavisen.

onsdag 15. mars 2017

På lanseringsfest med Jan Boris Stene og I Djevelens klør

Trondheimsforfatter og lege Jan Boris Stene hadde i kveld lansering av sin andre kriminalroman I Djevelens klør sammen med forlagets representant Alexander Opsal og en mengde inviterte gjester, deriblant Randi og meg . Hans fire barn løp også rundt og livet opp den første timen.
Et nytt mysterium skal løses av Falkener og Wilberg, og denne gangen er det knyttet til det gamle turisthotellet og sanatoriumet Fjeldsæter i Bymarka.


 Jan Boris Stene signerer "I Djevelens klør" til en lang kø av gjester i Befalforeningens lokaler i Vår Frues strete 4.

mandag 6. mars 2017

Tredje person entall av Vigdis Hjorth- samlesing BBP Xtra

Siden jeg har lest nominerte Arv og miljø, noe som mange av oss har gjort siden vi tross alt stemte den frem til kortlista, så utfordret Moshonista oss til å lese Tredje person entall. Her skulle det visst være mange paralleller og nøkler. Ikke at det er poenget å vite hvor selvopplevd Bergljots historie om incest i Arv og miljø er, og om Hulda Kråkefjær var utsatt for det samme- men viktig for å forstå forfatterskapet å lese flere av romanene som har flere parallelle trekk, hvis jeg skjønte det riktig. Jeg var i tvil om jeg ville lese denne boka hvis den skulle rokke ved min leseopplevelse av Arv og miljø, for det ønsket jeg ikke. Jeg synes det var en knakende god og viktig bok om et tabutema, og det mener jeg fortsatt.  Jeg ser at det er store paralleller, men det rokker ikke ved min oppfatning av Arv og miljø, derom ingen tvil. I only say it twice.


tirsdag 28. februar 2017

Oppsummering februar 2017

Februar er en kort måned. Normalt leser man en bok mindre enn i andre måneder. Nå er det mer enn bare en kort måned, det er mot normalt mindre lesing. Har vel skrevet om det før at det er flytting på gang og mye å tenke på, samt at jeg har skiftet jobb for litt over en ukes tid siden. Riktignok i samme enhet, men med andre oppgaver og arbeidstid- det krever jo en viss omstilling igjen det og. Men det blir nok til det bedre når rutinene er på plass.
Jeg har lest 6 bøker, men mange er ganske lange og jeg har lest fire sakprosa.  Så det er da vel ikke så værst, tross alt?



Mens jeg ryddet i gamle saker fant jeg denne boka som jeg vant i en tegnekonkurranse i Halden. Den har jo ikke noe med bøkene jeg har lest denne måneden å gjøre, men det har noe med hva jeg har gjort denne måneden, samt at det er en påminnelse om at biblioteket har vært viktig for meg siden jeg var et barn.








mandag 27. februar 2017

Fremmedkrigerne av Erlend Ofte Arntsen- en knallgod dokumentarbok om norske Syriafarere, om "brødrene" til To søstre

Etter å nettopp ha blitt ferdig med å lese Erlend Ofte Arntsens bok Fremmedkrigerne, synes jeg det er merkelig at den ikke har fått mer oppmerksomhet. Denne boka står ikke tilbake for Åsne Seierstads bok To Søstre i innhold, den er grundig og godt dokumentert, men Seierstads bok er kanskje mer lettlest , mer sømløs og i tillegg har hun et kjent navn. Fremmedkrigerne er den fjerde boka jeg har lest om Syria, fremmedkrigere, radikalisering og/eller flukt det siste halve året, og alle utfyller hverandre. Jeg begynner å få god oversikt over opprørsgruppene i Syria, historikken til IS, Assasregimet etc nå, og forstår mer av hvordan og hvorfor unge mennesker ofrer seg for å reise for å bli med i jihad i Syria.


fredag 24. februar 2017

Evas siste vitne av Tove Alsterdal

Snøen laver ned ute. Det er bra for de som har vinterferie. Jeg har sykedag i dag, er 20 prosent sykemeldt. Har sovet lenge og lest ferdig Evas siste vitne av Tove Alsterdal. Jeg sitter og tenker på hva jeg skal skrive om den. Hva jeg egentlig synes og mener, for det er litt blandet. Jeg har brukt over en uke på denne boka, ikke fordi den er dårlig eller kjedelig, for det er den ikke. Det handler mer om at jeg ikke har så mye lesetid eller orker å lese så mye for tiden. Det er så mye annet å tenke på, siden jeg skal flytte om et par uker. Sist helg var min mor her og hjalp meg å pakke. I helga må jeg også sortere og pakke litt, kanskje gå over de siste bokhyllene. Hva kan jeg gi bort? Kaste? Ta vare på?Men jeg trenger også litt lesetid, hviletid, oppladingstid.
Nå over til Evas siste vitne:



torsdag 16. februar 2017

Nicholson en biografi av Marc Eliot. Moshonistas biografilesesirkel februar -17

Kategori: From rags to riches ( eller fra fattiglus til kakse.)

Skulle man gå helt tilbake til 1800-tallet for å finne en skikkelig fattiglus som greide å karre seg opp, eller skulle man se etter noen i den moderne tid, en slags moderne Espen Askeladd kanskje, eller Askepott. Som vanlig har jeg lett i hylla blant mine uleste biografier og denne gangen fant jeg en bio om Jack Nicholson, en av Hollywoods store stjerner på slutten av 1900-tallet og litt inn i det nye milleniummet.
Ja, store lille Jack vokste opp i trange kår og han ble som superfilmstjerne søkkrik etter en del magre år som lovende talent på jakt etter roller. Mer om det under her...




søndag 12. februar 2017

Dette livet eller det neste av Demian Vitanza - sterk dokumentarisk roman om en Syria-farer

Demian Vitanza har allerede fått en del gode anmeldelser og oppmerksomhet for sin siste bok; Dette livet eller den neste.  Forfatteren har holdt skrivekurs i Halden fengsel, hvor han ble kjent med personen som er fortelleren i denne romanen. Ja, for de kaller det en roman. Det var Tariqs, fortellerens, krav for å gi sin beretning til Vitanza.  Selv om det meste skal være sant, i den forstand at historien er virkelig nok, reel nok slik Tariq opplevde det, så kan navn, detaljer, situasjoner, steder etc være ombyttet og oppdiktet. Tariq heter heller ikke Tariq i virkeligheten, men det skal jeg komme tilbake til.  Hvis man ikke henger seg opp i slike ting, vil sannsynligvis lesing av denne dokumentariske romanen bli en sterk opplevelse. Noe det ble for også for meg.


søndag 5. februar 2017

Født sensitiv - våre historier av Prinsesse Martha Louise og Elisabeth Nordeng

Så dere Gullfisken på TV2 i går kveld? Hvor Henriette Stensrup var programleder? Hun sa at vinneren av prisen skulle få boka Født sensitiv og en pengesum (1 mill, tror jeg).  Og vinneren av den beste reklamevideoen fikk boka når de kom på scenen.  Var det flere enn meg som stusset over dette? Hva var det? En reklamegimmick fra Cappelen Damm eller komiker-Henriettes forsøk på å harselere  med Martha Louise og/eller begrepet sensitivitet ? Ikke vet jeg. Jeg forsto det bare ikke.  Men så forstår jeg ikke alltid spøk heller, visstnok. Kanskje det ikke var noen spøk. Okkesom.  Det er ikke noe å harselere over i alle fall. Martha Louise og Elisabeth har skrevet en åpenhjertig bok om sine liv som høysensitive barn, ungdom og voksne og deres søken/kamp for å finne sin plass i verden.