lørdag 3. august 2013

Kunsten å reise av Alain de Botton : Inspirerende !

For et par uker siden presenterte jeg en smakebit av boka Kunsten å reise av Alain de Botton. Da jeg kom i siget på boka, ble den omtrent umulig å legge fra seg. Det vil si; jeg måtte legge den fra meg for å reflektere, la ting synke litt inn , i korte stunder, før jeg leste videre, men bortsett fra det var det kun kroppens og de materielle nødvendigheters trang som kunne hindre meg i å lese.




Forlaget sier dette om Kunsten å reise:


Kunsten å reise er den perfekte motgift mot de ordinære reiseguidene, som belærer oss om hva vi skal gjøre ved reisens mål. Med intellektuell intensitet, originale innfallsvinkler og karakteristisk humor forsøker de Botton snarere å finne motivet bak det å reise og hjelpe oss til å få mer ut av våre reiser.
Med friske lån fra filosofer, forfattere og bildekunstnere har den engelske suksessforfatteren og tv-mannen skrevet et stykke reiselitteratur du garantert ikke har sett maken til.
Dette er en aldeles herlig bok. Jeg gjenkjente mye fra egen reising, men boka ga meg også nye tanker.  Hvem kjenner ikke igjen trøttheten over å "måtte" få med seg det guidene og alle andre forteller at du bare ha med deg, og du selv ikke skjønner hvorfor du labber rundt i det og det museet, ser på den og den utstillingen, det huset- men heller ønsker å sitte på kafe`? Greit nok med museum og utstillinger, men du får først noe ut det når du er mottagelig for akkurat det, eller når din nysjerrighet blir pirret, ikke sant? 
Hvem kjenner ikke igjen følelsen av å reise, sitte på toget, flyet, hvor tankene flyr med og graver i dypet mer enn noen annen gang, og du føler deg nærmere deg selv enn en hjemme? 
Hvem kjenner ikke igjen dette at når du drar til det vakreste stedet på jord, som alle lovpriser, som for eksempel Provence, så ser du bare gule åkrer og noe du har sett alle andre steder, og du skjønner ikke hva det er alle andre skryter sånn av, var det dette liksom
Temaer som dette og mange lignende tar forfatteren for seg der han lar seg guide av forfattere og kunstnere som selv har reist og satt ord på det å reise. Som franske Gustav Flaubert som ikke kunne fordra borgerligheten i Frankrike, men først følte seg hel ved å dra til Egypt. Som van Gogh som dro til Provence for å male, som lærte oss så mye om å se, male utsnittet for at du selv skal bli bedre på å se det som han synes er verdt å se. (Ikke bare den gule åkern, men den spesielle solsikken i akkurat det lyset feks.) Eller med Maistre som skrev en reisebok fra sitt eget soverom. Hvor essensen til syvende og sist handler om hvilken tenkemåte vi bringer med oss i våre reiser, mer enn hvilket reisemål. For uansett hvor eksotisk og vakkert sted du reiser til, så vil hverdagen og dine egne problemer og vaner før eller siden innhente deg, uansett hvor du er i verden.
Forfatteren skriver også noe om det å reise alene, som jeg likte:
" Det virker som det er en fordel å reise alene. Vå respons på verden blir sterkt formet av hvem vi er sammen med, vi modifiserer vår nysjerrighet for at den skal passe inn med andres forventninger. De kan ha spesielle oppfatninger av hvem vi er, og således umerkelig forhindre visse sider av oss  i å komme frem- de kan finne på å komme med truende antydninger som : " Jeg hadde ikke forestilt meg deg som en som er opptatt av veioverganger". Det å være under observasjon på nært hold av en ledsager, kan virke hemmende på oss i vår observasjon av andre idet vi blir opptatt av å tilpasse oss ledsagerens spørsmål og bemerkninger, og vi blir nødt til å sørge for at vi virker mer normale enn nysjerrigheten vår har godt av. " (s.248)
Noen som kjenner seg igjen i dette? Jeg har både reist en del alene og sammen med andre. Det er forskjellig, og jeg mener at begge deler har sine styrker og sine svakheter. Ja takk begge deler, sier jeg, selv om jeg absolutt kjenner igjen noe i det han sier.
Kunsten å reise er en bok jeg anbefaler for den som liker å reise, og reflektere :) Boka er illustrert med fine fotografier.
Boka er lånt fra min reiseglade datter, som har den p.t. sovende  bloggen Sofareiser.
Foto: Kilde
Alain de Botton: Kunsten å reise, 249 s
Cappelen Damm 2008 (denne utgave)/ 2004

2 kommentarer:

  1. Takk for titten inn i en spennende bok. Jeg har reist både til London og Køben alene, og trives utmerket i mitt eget selskap. Men, det må sies at jeg får nok etter en dag eller to, og en bok er alfa omega ved måltider :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare hyggelig Tine.:) Ja, ikke sant. Viktig å kunne trives godt i eget selskap.:)

      Slett