fredag 27. desember 2013

Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug - en gripende miljøthriller

Det  er noen bøker siden jeg leste ferdig Mengele Zoo, så jeg får skynde meg å skrive noe om den før det blir helt avglemt. Mengele Zoo er en bok jeg har startet på flere ganger. Først kjøpte jeg den på lydbok for noen år siden da jeg var på lang kjøretur fra Lødingen i Nordland til Trondheim. Men det funka dårlig med lydbok og meg den gangen. Jeg måtte stoppe og sove litt flere ganger fordi jeg ble så trøtt.  Siden skaffet jeg med boka i papir, og startet å lese den i forbindelse med en lesesirkel på facebook. Men jeg rakk ikke å lese den ferdig før jeg reiste utenlands i september og ønsket ikke å ta med boka, siden den var signert.  Jeg trodde også jeg hadde Mengele Zoo på ipoden, men det viste seg å være noe feil med innlastinga så det ble bare noen spredte kapitler der.  Men så fant jeg boka her på biblioteket i Sjømannskirka i Arguineguin i starten av desember, så da - endelig fikk jeg lest den ferdig. En helt utrolig bok, bare for å ha sagt det.



Forlaget skriver dette i omtalen av boka:

Han er født i regnskogene. Han elsker duftene, lydene, alt det grønne, jungelens mangfold av liv. Han er sommerfuglsamleren som jakter på de sjeldneste av de vakre sommerfuglene. Men så en dag rammer katastrofen, ødeleggelsen, utslettelsen også hans landsby. Han er plutselig midtpunktet for de store regnskogenes tragedie. Da blir fattiggutten Mino Aquiles Portoguesa selv en sommerfugl, den fryktede, sølvglinsende Morpho, som med jungelens eget dødbringende våpen flyr ut i verden og sprer terror og skrekk. 

Mer HER


Mengele Zoo er en spennende, vakker, gripende, klok, innsiktsfull og eventyrlig roman. Historien om Mino og familien hans som ble slaktet, utryddet er grufull. Slik slaktingen av urfolket var det, og er det fortsatt , i regnskogen. At Mino selv overlever de utfordringene han gjennomgår er nesten et mirakel. Jeg kan forstå at han siden handlet som han gjorde . Han ble en kaldblodig terrorist, en aksjonist, en miljøforkjemper- met et klart mål for øye, ødelegge for de som ødelegger regnskogen og folket der.

Språket til Nygårdshaug er frodig og historien har et godt driv når den først sitter. Det eneste jeg stusset litt på, var paralellhistorien om terroristjegerne som kom litt brått på tidlig i historien. Man skjønner jo sammenhengen etterhvert, men i starten ble overgangene litt vel brå.

Romanen ble skrevet i 1989, og er forsåvidt noe preget av det, samtidig er den like aktuell i dag. Mengele Zoo ble kåret til folkets favorittbok i 2007.

De to neste bøkene i triologien , Himmelblomsttreets muligheter og Afrodites basseng ligger heldigvis hjemme og venter på meg.



Foto: regnskog.no


Gert Nygårdshaug: Mengele Zoo, 379 s

Cappelen Damm 1989

4 kommentarer:

  1. Jeg leste boka for noen år siden, men likte den ikke. Syntes språket var dårlig, og den talte ikke til meg innholdsmessig.

    Blogget om den, så du kan se mer om hva jeg tenker:
    http://avenannenverden.no/?p=847

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er snedig hvor forskjellig man liker ting, eller ikke.. Skal lese omtalen din.:) Godt nytt år!

      Slett
  2. Artig! Jeg leste også Mengele Zoo i desember. Min første Gertbok ever. Og jeg likte den godt nok til å kaste meg over drummeguttserien. Siste cd i Honningkrukken ble faktisk hørt på hundetur idag. Som jeg egentlig ikke burde si høyt for de resterende 5 cd-ene ble pakket inn å gitt i julegave til min mor, (som fremdeles ikke aner at cd-6 er gjenglemt i min pc. SHHHH, hemmelig).

    Ante forresten ikke at Mengele var del av en trio??

    SvarSlett
    Svar
    1. Så kult! Gled deg til Drummeguttserien. Joda, det er tre bøker om Mino..Godt nytt år til deg.:)

      Slett