Bøker lest til BBP 2014

tirsdag 15. april 2014

Moshonistas Biografilesesirkel: Jeg er Zlatan

Tema: SPORT. Jeg er svært lite interessert i sport. Så hvorfor skal jeg gidde å lese en biografi om en sports- og idrettsmann? Hm.. Finnes det noen interessante personligheter som ikke bare har trent og spist sunt der? Mange har snakket om Zlatanboka, at den er verdt å lese selv om man ikke er interessert i fotball, at han har en interessant historie å fortelle. Trøblete oppvekst og alt det der.. Så da jeg kom over den på salg for noen måneder sider slo jeg til. - Jeg kan jo prøve,- tenkte jeg. Og så jeg gjorde, og ble helt oppslukt.

Gullegutten Zlatan.
Først vil jeg sitere Zlatans dedikasjon i starten av boka:

" Denne boken er tilegnet min familie og mine venner, alle som har fulgt meg og stått ved min side, i gode dager som i vonde. Jeg vil og sende en tanke til alle barn der ute, alle barn som ikke riktig passer inn og blir sett av feil grunner.
  Det er ok å ikke være som alle andre. Fortsett å tro på dere selv, det ordna seg for  meg, i alle fall."

Ja, det ordna seg veldig for Zlatan, men jaggu hadde han alle odds mot seg. 
Gutten som vokste opp med en drikkfeldig og aggressiv far, men som var god på bunnen, men som i fortvilelse satt der med "krigen, ølet og balkanmusikken sin".  En mor som hadde alt for mye, ville unger, mye jobb, lite penger, mye temperament. Ble hun trigget for mye og for sliten slo hun med tresleivene. Det var ingen kjære mor der i gården akkurat. En dag kjøpte ungene nye sleiver i gave til henne. Foreldreen var fra Bosnia og Kroatia.

Foreldrene ble skilt tidlig. Zlatan og søstra Sanela var vekselvis hos faren og mora. Han hadde flere halvsøsken også.  Det fungerte ikke alltid like bra. Det var lite mat i kjøleskapet. faren kunne få sinnesutbrudd når han drakk, mora når hun ikke drakk. Det var mye slossing, hyling og kjefting, tøffe tak. Zlatan flytta hjem til faren etterhvert. Når han satt der med balkanmusikken og ølet sitt, var gutten ute og sparka fotball og stjal sykler.  Skole var ikke tingen, så det ble mange lapper med hjem, og møter om alt det gale han hadde gjort. Dette skulle forfølge Zlatan hele livet. Det å bli innkalt til et møte, forbandt han med kjeft. Negative forventninger. Den gamle angsten kom tilbake. Hva er det nå, liksom..

Zlatan begynte på Malmø FK, og utmerket seg, men ble aldri en av gutta. Han var annerledes, ikke som de straite pappaguttene. Han var fra drabantbyen Rosengård. Og det fikk han merke.  Noen så imidlertid talentet hans, og han kom med på A-laget etterhvert, gjorde det bra, og ble solgt til Ajax som 19-åring.

Zlatan var som en trener sa; en uslepen diamant. Han hadde sin egen stil, var uregjerlig, temperamentsfull, men veldig lærevillig og ville frem.  Zlatan var og er, en figher, en kriger, en som ikke gir seg, som ble tent av motgang. Etter Ajax, ble det Italia og Juventus, så Inter, hvor han bidro sterkt til lagets fremgang fra mørke til lyset, og ble etterhvert en meget populær og dyr spiller.  Zlatan ville videre, ville i Champions League, og det ble etter mye om og men Barcelona. Her passet han ikke inn, og ble frosset ut av treneren. Det brøt nesten ned Zlatan, og han mista gnisten og lysten til å spille.  Agenten hans Mino, sto på enormt mye for å få han solgt videre, men han var nå Europas dyreste spiller, og nesten ingen hadde råd til å kjøpe han ut.  Til slutt ble det igjen Italia, og Milan.

I Italia er fotballspillere guder.  Zlatan også. Det er sykt å lese om det ville livet som finnes rundt fotballens verden og de populære spillerne. Zlatan måtte ha sikkerhetsvakter, lures ut bakveier, ta privatfly for å unngå alle de hysteriske journalistene og fansen, til og med kona Helena ble fysisk truet og nesten skadd av noen. Det kan ha vært fiendens agenter på ferd for å ødelegge motstanderlagets stjernespiller, hva vet jeg. Og pengebeløpene det snakkes om er så  hinsides ute av proporsjoner. 100 milloner euro, ja det lå på det nivået for salg og kjøp ved overgang. 

Zlatan var ikke den som ga seg ut på ville fester. Alkohol hadde han fått nok av gjennom oppveksten via sin far. Men han hadde nok sine demoner, sitt sinne, som han til tider hadde vanskelig for å styre. Han koblet også av med Playstation og X-box, og innimellom var det også som en rus, forteller han. Men stabiliteten fant han i Helena og de to sønnene sine.  Og så hadde han bilene sine. Han elsker dyre fine biler, og kunne være rå på fart.  300 km/t på svenske veier..  Ja, ikke alle var like glad i å sitte på med Zlatan. Forståelig nok.

Boka, en selvbiografi fortalt av Zlatan Ibrahimovic, til David Lagercranz, som har skrevet den ned, er en intens og gripende fortelling om en fattig drabantbygutt som fikk sin guttedrøm oppfyllt. Å bli fotballstjerne. Best. Det er en historie om vilje, om en figher, om aldri å gi opp, om å holde på den du er, og tro på deg selv, selv om andre forsøker å holde deg nede. Det er også en historie om å leve med det sinnsyke presset og oppmerksomheten som en slik stjernestatus gir deg. Om makt, konkurranse, høyt spill og enorme pengebeløp. Og om fotball, alle de berømte målene, om lagspillet, driblinger og finter. Som jeg ikke har noe særlig greie på. Men som jeg fint greide å leve meg inn i likevel, fordi det var så naturlig og enkelt forklart. Og alle har vel sett en kamp eller to, eller blitt med ungene på fotballtrening og kamper. Så også jeg. Så noe har jeg fått med meg i årenes løp, selv om jeg ikke finnes interessert i fotball..
Zlatan er fortsatt aktiv og spiller i Frankrike. I går leste jeg i Adresseavisa at hans 40-årige bror er død. Kondolerer Zlatan.

Les mer om boka HER

Vil du lese om andre biografier bloggere har lest nå, så ta en titt inn i bloggen til Moshonista.


Og om dere ikke har skjønt det allerede, så anbefaler jeg veldig Jeg er Zlatan.

OM Zlatan , f.1981





Zlatan Ibrahimovic fortalt til David Lagercrantz: Jeg er Zlatan, 380 s

Font forlag 2011




BONUS:
I går kveld så jeg en dokumentarfilm om Maradona, fra 2010. Av Emir Kusturica.
I Argentina er også fotballstjerner guder. I Buenos Aires har den en egen Maradonakirke. Vi så folk ble viet i Maradonas navn, og det var ritualer for dåp, og "gudstjenester" med sang , dans og letkledde cheerladies, og hyllest til fotballguden. Haha, helt sykt..
Maradona slet dessverre mye med kokainmisbruk og helsa si etterhvert, noe han snakket åpenhjertig om, og angret på.
Han er også en revolusjonær og har et idol i Fidel Castro på Cuba. Han hater USA og England.
En film verdt å få med seg….
 



10 kommentarer:

  1. Så gøy å lese Anita, jeg var også inne på tanken om å lese denne boken, men slo det fra meg for jeg syntes den virket kjedelig. Men der tok jeg visst feil. Nå må vi få Ingalill til arrangere en ny sportsbio-runde til neste år :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra at du synes det Gro. Den er i alle falle ikke kjedelig.;) Hehe, ny sportsrunde, ja kanskje det.. Da skal jeg lese Om Sonja Henie.:)

      Slett
  2. Veldig bra omtale. Eg trur boka om/av Zlatan er den beste sportsbiografien eg har lest nokon gong.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Berit.:) Har du lest mange sportsbiografier?

      Slett
    2. Nja.. det er ikkje så mange eg har lest ut. Som regel lånar eg på biblioteket og blar litt i dei og ser på bilete og slikt. Trudde det skulle bli slik med Zlatan-boka også, men den las eg frå perm til perm.

      Slett
    3. Ok. Ja, Zlatanboka er lesbar hele veien, uten tvil.

      Slett
  3. Godt å få bekreftet at den var bra. Tror jeg må lage en egen kategori slik at jeg får lest den fort som svint. Han høres ut som virkelig heltematriale, familiemann uten svin på skogen. Kanskje kan jeg opphøye at til den glorieskyen som så langt kun huser Jon Bonjovi og Dustin Hoffman?

    SvarSlett
    Svar
    1. Veldig interessant og muntlig skrevet. Ja, en skikkelig familiekar uten noe annet tull og tøys enn spillsmaskinene sine..

      Slett
  4. Kjære vene, jeg er i ferd med å bli fotballentusiast, og denne boka skal jeg definitivt få med meg! Takk for flott omtale, og tips til film. Maradona gjorde inntrykk på meg for mange år siden. Nå må jeg gå og revurdere meg selv: Jeg liker kanskje fotball, bare at jeg har fortengt det?? Og så har jeg lyst til å begynne og løpe. Det er noe skummelt med denne sportsutøverkategorien ...
    God påske til deg, Anita :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, Pia, så nå blir du en joggende fotballspiller? Eller greier det seg med å være supporter kanskje? Kanskje denne sportsmanien er smittsom? God påske til deg også Pika, og takk for ros.:)

      Slett