mandag 17. november 2014

Kort om Vigdis Hjorth og Et norsk hus

Jeg har sansen for Vigdis Hjorth. Hun er en av dem som virkelig tør å ta for seg vanskelige temaer, utforsker, borrer, går dypt i det ubehagelige og det som er annerledes. Jeg hørte henne snakke om den siste boka si under Litteraturfestivalen i Oslo sist høst og under Brenner og Bøkene, og forventet noe av dette i denne boka også. Hun snakket om å utforske fordommer. Vi tror ofte vi er så fordomsfrie, helt til vi får problemet inn på kroppen, som feks innvandrere. Det er politisk korrekt å være for, det kan arte seg helt annerledes å få noen av dem tett på, ja, inn i eget hus, slik hovedpersonen Alma har fått. Interessant tema, men jeg synes ikke Hjorth helt holdt hva hun lovet her.  For meg ble dette litt kjedelig, rett og slett. Sorry--


Om romanen her:
«... hun hadde en foruroligende følelse av at det var dramatisk, foregikk en avgjørende verdikamp like i nærheten, men hun var ikke i stand til å lese situasjonen.» 

Alma er glad i det gamle tømmerhuset sitt med tomten som strekker seg opp mot skogen. Det er et ganske velstående nabolag, og hun er skilt, med voksne barn, og jobber som tekstilkunstner. For å overleve kreerer hun faner for korps og fagforeninger, og leier ut en del av huset. Nå flytter et ungt polsk par inn.


Min mening:
Som sagt ble jeg litt skuffet. Jeg kjedet meg, brukte for lang tid på boka. Det var mye  om Almas misnøye med naboen/e hun hadde som leieboer, mer og mer misnøye. Innimellom sydde hun på tepper og reiste bort, eller fikk besøk av ungene med venner som også bare rotet og tok seg tilrette. Hun drikker mye vin. (utrolig hvor mye drikking det er blant norske kvinnelige romankarakterer i år.. hva er det? )
Slik Hjorth beskriver Almas leietaker, som tar seg tilrette , sløser med varmt vann, kjører på plena selv om dette og hint er tatt opp flere ganger med paret/kvinna, skjønner jeg godt at Alma blir lei og irritert. Kanskje er Alma for tålmodig for lenge? Det eskalerer på slutten, og det er mulig dísse fordommene Hjort har snakket om kommer her.. Selv er jeg ikke helt i stand til å se at dette handler så mye om fordommer mot utlendinger. Jeg tror jeg, og hvem som helst hadde reagert ganske likt uansett hvem som hadde vært leietakere, så fremt de oppførte seg slik som dette. Det kan selvsagt ha vært kommunikasjonssvikter på grunn av språkvansker, som har ført til en del av problemene, men det er egentlig ikke det som er tema, slik jeg ser det i boka.

Nei, dette var ingen høydare. Jeg tror jeg også er ganske lei av å lese om folk som krangler og fyrer seg opp og irriterer seg over andre.. Tillers Innsirkling hadde mye av det, men det var uansett en helt annen bok, med så mye annet. Et norsk hus- er,-  bare et gjesp..

Boka er lånt på biblioteket.

Andre bloggere:
Tines blogg - som er mye mer positiv enn meg ang boka, men hun forsto også Almas frustrasjoner.
Lena Lesmye - også mer positiv enn meg, Lena moret seg over nabokrangelen, mens jeg kjedet meg

Andre Anmeldere:
VG - har nok lest mye mer inn i denne romanen enn jeg 
Aftenposten
NRK og flere har også anmeldt boka, bare google.. 

Andre bøker av Vigdis som jeg har blogget om:
Snakk til meg
Hjulskift
Dubrovnik





Vigdis Hjorth: Et norsk hus, ca 190 s
Cappelen Damm 2014





10 kommentarer:

  1. Synd at du fant den kjedelig. Hørtes interessant ut når de snakket om boka i programmet til Brenner. Jeg har prøvd meg på to bøker av henne,men fant ikke kjemien. Men hver gang jeg leser og ser intervju med henne, som jeg alltid synes er interessant, tenker jeg at jeg må lese en bok til. 190 sider er ikke mange sider, kanskje jeg prøver. Men bare kanskje :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er morsomt å høre Vigdis snakke, hun er så engasjert. Men som jeg sa til en annen; det er artigere å høre henne snakke om denne boka enn å lese den. Mulig forventingene av den grunn ble litt høye. Men du må lese selv, kan hende du liker den.:)

      Slett
  2. Leste du boken ferdig i det forfatteren fikk Brageprisen? Herlig! Ser at jeg likte den hakket bedre enn deg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg ante jo ikke at hun skulle få noen pris, ikke hun selv heller. Jeg unner henne prisen, den er helt sikkert fortjent, selv om jeg ikke var begeistret for akkurat denne boka..

      Slett
  3. Neiiii var den kjedelig!!!!!:-O Iiiik! Jeg ble skikkelig gira på å lese denne etter vi var å hørte på henne i Oslo. Vigdis er virkelig god å snakke for seg, liker henne godt. Så skal helt klart lese den for det, så jeg kan gjøre opp min egen mening. Men da skal jeg skru ned forventningene litt, hehe:) Fin omtale forresten, du får godt fram hvorfor den ikke falt i smak. Noen ganger blir man bare skuffet altså. Kos deg masse med neste bok!:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det synes jeg.. SprudleVigdis var bedre live.:) Men kanhende liker du den bedre???? Takker så mycket.

      Slett
  4. Jeg likte den også bedre enn deg. Identifiserte meg med Alma, og forstår godt denne frustrasjonen med strøm, varmt vann og plen. Der går du selv rundt i lag på lag på lag med ull for å spare strøm og miljø, mens leieboerne sprader rundt i undertøyet. Jeg blir amper bare ved tanken.
    Syntes dette var den beste Hjorth på lenge.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg også identifiserte meg med Alma og forstår hennes frustrasjon, men som jeg skriver tenker jeg at det ikke handler så mye om at leietakerne er polske, men at de oppfører seg som de gjør. Men det var jo fint at du likte boka , og veier opp min mening med noe mer positivt.:)

      Slett
  5. Denne boka har jeg vært nysgjerrig på en stund. Ser at du ikke likte den så godt, men at flere andre har en annen oppfatning. Hmmm ... må tenke litt på om denne boka skal få prioritet nå ... :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Alle bøker kan jo ikke falle i smak hos alle.. Men jeg er spent på hva du synes da.:)

      Slett