onsdag 3. august 2016

Dei som flyktar og dei som blir av Elene Ferrante

Den tredje boka i Napolikvartetten av Elena Ferrante er hittil den desidert beste så langt.  På tross av at den er noe omstendelig her og der, så inneholder boka mye dramatikk og action i en epoke hvor klassekamp og kvinnefrigjøring sto sterkt.


Elena og Lila har nå blitt voksne kvinner. De har begge barn. Lila bor sammen med Enzo i Napoli, med sønnen Genarro. Elena bor i Firenze og gifter seg med Pietro, en professor. Hun har fått mye ros for sin første roman, men mister skrivegleden etter å ha født to barn, og mistrives etterhvert i ekteskapet med karrieremannen Pietro.
Lila jobber nesten livet av seg på fabrikken i Napoli.

Forrige bok sluttet med at Elena så Nino igjen. Nino var hennes store forelskelse i yngre år, men Lila var den som kapret ham. Forholdet ødela hennes ekteskap med Stefano.
Nino dukker også opp igjen i denne romanen, og får en sentral rolle. På hvilken måte skal jeg ikke røpe.

Romanen er mer tydelig politisk enn de to foregående. 60- og 70-tallet er tiår med store brytninger, klassereiser, arbeiderkamp, kvinnefrigjøring, seksuell frigjøring. Folk samles for kamp, og det skjer store opptøyer både i Napoli og i andre byer. Elena lever et ganske mer beskyttet liv enn venninnen Lila som stå oppe i det med begge beina.  I Napoli sloss fascister mot kommunister og arbeidere som ønsker bedre arbeidsvilkår. Blod flyter, det er tøffe tider for våre venner i Napoli.

Elena forhold til Lila er sentralt også i denne romanen. De er tidvis tett på hverandre i telefonen og Elena drar til Napoli for å besøke henne og hun hjelper henne med sønnen. Lila er utslitt. Humøret til Lila er som før, i det ene øyeblikket er hun ondskapsfull, sarkastisk, ekkel, for i det neste trygle Elena om hjelp og skryte henne opp i skyene. Elena sliter med dette, men båndet er for sterkt. Lila gjør noe med de fleste hun kommer i nærheten av.

Dei som flyktar og dei som blir  er spekket med gode skildringer, mye dramatikk både i samfunnet og i familiene, og gir et levende bilde av hvordan det var å være kvinne på denne tiden, og hvor vanskelig det er å komme fra det du er vokst opp med. Kontrasten mellom Lila og Elenas liv er stor, men har Elena det så mye bedre, selv om hun har fått mulighet til å studere og gjøre karriere? Får hun brukt seg selv når mannen setter seg selv i første rekke og hun blir redusert til husholderske og mor?  Ikke rart at Elena mistrives, ikke rart at hun vil noe mer. Hvordan det går med henne får vi et pekepinn på i slutten av romanen, og jeg ser virkelig frem til neste og avsluttende del av denne spesielle Napolikvartetten.

Mine innlegg om de to andre bøkene:
1. Mi briljante venninne
2. Historia om det nye namnet



Andre som har blogget om denne boka:
Bjørnebok
Sukkerrør
Bøker&bokhyller
Med Bok og Palett
Kleppanrova
Tine sin blogg



Anmeldelser i pressen/TV:
VG
NRK
Dagsavisen
Bergens tidende



Elena Ferrante: Dei som flyktar og dei som blir, 501 s
Samlaget 2016
Kilde: Anmeldereksemplar



25 kommentarer:

  1. Årh, jeg tør ikke lese hele omtalen, men har lest begynnelsen og slutten. Dersom denne er enda bedre enn nummer to, så skjønner jeg at jeg har mye å glede meg til! Lese til biosirkelen først, og så skynde meg og lese denne :) Takk for at du minner meg på denne, som ellers hadde blitt skjøvet lenger frem i tid!
    Ønsker deg en glad dag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg håper du liker denne, og så bra at du fikk den frem i køen.:)
      Ha en flott dag du også, skjønt det er nærmer å si god natt.:)

      Slett
  2. Helt enig med deg, serien blir bare bedre og bedre for hver bok som kommer :)

    SvarSlett
  3. Det ante meg at du også likte denne boka, og serien forøvrig. Nå er det bare å vente på siste boka! Ser fram til den. Ha en fin dag, Anita!

    SvarSlett
    Svar
    1. Glad jeg holdt ut og fortsatte etter at jeg synes den første var ganske kjedelig. Takk, i lige så.:)

      Slett
  4. Jeg elsker denne serien og gleder meg til siste boka. Ha en fin feriedag

    SvarSlett
    Svar
    1. Se kommentar til Åslaug.:) Takk, ha en fin dag du også Ingun.:)

      Slett
  5. Veldig enig, holdt på å forgå av utålmodighet da jeg var ferdig med treern. Månedene før firern kom var endeløse. (lest på engelsk).

    SvarSlett
    Svar
    1. Har du blogget om dem? fant dem ikke på google... men du skriver jo samleinnlegg, så det kan jo være derfor jeg ikke fant det.. Firern på norsk kommer i oktober, det virker lenge til nå (og det bør det være siden jeg vil ha sommer så lenga jeg kan, boka kunne kommet før, i august.:)

      Slett
  6. Så fin anmeldelse! Jeg må få lest denne serien snart.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk! Ja, denne bør man jo få med seg.:)

      Slett
  7. Jeg må se og få lest denne serien snart. Har hørt så mye bra om den og denne anmeldelsen endret ikke det synet. Men første tenkte jeg å få lest Troubling Love som står på 1001-lista, den har jeg allerede stående i bokhylla.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra, selv om jeg tror at kanskje enern kan bli langsom til deg også, men hvem vet- uansett hold ut.:)

      Slett
    2. Ida, jeg blandet deg sammen med Ina. Hehe.. Så det med langsom ener passer kanskje ikke for deg-- ;)

      Slett
  8. Ok - kjerringa mot strømmen, og jeg er særdeles fornøyd med meg selv. For: Jeg skal ikke lese denne serien! Ikke fordi jeg ikke tror den er god - det må den jo være, etter dette hallelujakoret. Men jeg MÅ bare sette grensen ett sted. Har ikke kapasitet, så tante Ferrante får ikke besøk fra Tau. Sånn er det bare. Leser jeg like mange omtaler av denne siste som de foregående, så kan jeg selvsikkert diskutere bøkene i enhver forsamling likevel ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Man får jo ikke med seg alt man vil, selv om vi er storlesere. Prioritering, hele tiden.. Men som du sier, mange grundige omtaler her og der, gir gode pekepinn, særlig synes jeg anmeldelsene i diverse aviser og på nrk er grundige når det gjeler denne serien. Men å lese selv er jo alltid noe mye mer..
      Du har prioritert Canada. Jeg leser det meste fra Italia.;)

      Slett
  9. Jeg må også si, selv om jeg ikke kom på å skrive det i innlegget, så er skildringen av Elenas seksuelle forhold utrolig direkte, rå- ikke noe er pyntet på her, i forholdet til Pietro er det vondt å lese hvordan hun opplever det, ingen feelgood med andre ord. Det er så man selv kjenner det på kroppen. Og hos Lila er det også brutalt ærlig, not feelgood.. Kun hos en viss person har Elena det godt..vilt og latinsk.

    SvarSlett
    Svar
    1. Måtte bare legge til at jeg hater Nino vilt og intenst!!

      Slett
    2. , eller latinsk - som du ville sagt -))

      Slett
    3. Aner en liten spoiler fra fireren her Ingalill 🙄

      Slett
  10. Jeg begynte på den første og avsluttet. Kjenner meg litt "utafor" siden så mange liker serien. Det kan være tid og sted jeg leste den som ikke passet. Om det var denne du nå har lest eller den neste ( dersom den er utgitt), men jeg hørte oversetteren fortelle om sitt arbeid på radioen. Det var interessant.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg følte det også sånn etter jeg hadde lest den første. For den var jo absolutt ikke så engasjerende som "alle " syntes den var..ikke for meg. Men jeg leste videre, og angret ikke det. Den tar seg opp, selv om det også er noe langdryghet i bok to, men mindre i bok tre. Så da lover også bok fire veldig bra! Nr. fire kommer i oktober.

      Slett
  11. Jeg har ennå ikke lest første bok. Blir skeptisk når noe er hauset opp. Og usikker på om det er en bok/serie for meg generelt ...

    SvarSlett
    Svar
    1. Skjønner den, blir litt skeptisk selv. Om dette er en bokserie for deg, aner jeg ikke. Du må bare prøve..

      Slett