torsdag 2. februar 2017

Napolislekten av Domenica de Rosa

Når jeg så forsiden på denne romanen, tenkte jeg at den ga assosiasjoner til Ferrantes Napolikvartett. Og det gjør den jo med en slik tittel, men originaltittelen er faktisk The Italian Quarter, og boka er ikke ny. Den ble utgitt på engelsk i 2004 og nylig utgitt på norsk. Den er også helt annerledes. Mer om det lenger ned i innlegget.


Kort fortalt så handler romanen om Sophie og hennes bestefar Cesare. Sophie er kvart italiensk og har vokst opp og bor i England. Hennes bestefar Cesare er italiensk flyktning som kom til London med sin familie som ung gutt. De bosatte seg i det italienske kvarteret i London, som mange andre som flyktet fra Italia i mellomkrigstiden. (og mulig enda tidligere)
Når en journalist- Guido med rødt hår- begynner å grave i bestefarens historie ønsker Sophie selv å ta del i søkingen av sin slekts røtter,  samt finne svar på det store spørsmålet: Var bestefaren fascist? Hva gjorde han for å bli fengslet? Hvor ille var han?
Parallellt løper en kjærlighetshistorie mellom Sophie og en eks- Robertino- et brudd- en kjærlighetssorg- en ny affære, eller to.

Det som er interessant med romanen er å få litt innblikk i italienske flyktningers kår i England, hvordan de opplevde å bli sett på, som "de skitne italienerne", savnet etter et hjemland, stoltheten over å være italiensk , som førte til at mange italienere bekjente seg til Mussolini og fascismen før og under krigen.

Elles må jeg dessverre si at jeg fant romanen ujevn, både med hensyn til intensitet og innhold. Slekten var det vanskelig å holde styr på, men heldigvis var det tegnet et familiekart/genogram bakerst i boka.  Det brukte jeg flittig for å huske hvem Antonio, Giovanni, Guiseppe, Fausto, Marco, Maria,  etc var i forhold til hverandre.
Jeg synes også det ble litt kjedelig at bestefarens historie ble ført i en fortellerform som virket kunstig for meg. Selv om historien er basert på forfatterens bestefars virkelige historie, kunne formen på denne fortellingen vært bearbeidet på en annen måte enn jeg-forteller. Det ville nok gjort romanen mer interessant for meg i alle fall. Mulig det fungerer bedre for andre.

Historien om Sophies kjærlighetsaffærer før og nå, var temmelig klisje, men der hadde jeg ikke forventet noe annet heller, etter å ha lest et par av Rosas romaner fra Italia tidligere.  Det er greit nok med sur-søt romantikk innimellom, men det kan gjøres adskillig bedre enn det her.

Andre bøker av forfatteren som jeg har blogget om:
Villa Serena
Evighetens Roma

Jeg ser jo nå at jeg ikke var så begeistret for dem heller, så hvorfor leste jeg da Napolislekten?
Hm.. det er vel fordi jeg elsker å lese om Italia. Men nå skal jeg bli strengere altså, ikke alt om Italia i en romans form er like interessant, tross alt.


Domenica de Rosa har også skrevet en del kriminalromaner under navnet Elly Griffith.


Domenica de Rosa: Napolislekten, 250 s
Juritzen 2017
Kilde: Leseeksemplar





14 kommentarer:

  1. hehe.. må flire litt av "ikke alt om Italia i en romans form er like interessant, tross alt". Akkurat som meg før jeg begynte å blogge og fikk øynene opp for nye forfattere. Jeg ble hektet på et tema, eller en forfatter, og pløyde i vei. Hadde liksom ikke så mange bøker å velge i, trodde jeg ?! Jeg har ennå ikke lest Ferrante, mye fordi jeg har overspist på romaner om Italia før i verden. Det er en tid for alt. Nysgjerrig på hva du synes om Stille. Jeg trodde den var noe for meg, men kom meg ikke gjennom. Kanskje fordi jeg aldri slutter å snakke? ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, ja du kan så si.
      Det har jo kommet en del romaner de siste årene fra Italia- både gode og ikke så gode. Og jeg har lest om Italia siden 80-tallet i alle fall. Men nå har jeg nok nådd et metningspunkt. Jeg har noe krim på gang med handling fra Italia, men det er jo noe annet.

      Ja, det er en tid for alt. Helt klart.

      Angående Stille, så ble den liggende etter del 1 som jeg leste før jul, men jeg skal ta den opp igjen. Må bare få lyst og tid, nå har det gått mest i skjønnlitterært en stund.

      Slett
    2. Jeg kom også til del 1, og skulle ta resten "senere". Godt at det ordet er temmelig vidt i tolkningen ;) Nettopp pløyd meg gjennom anmeldereksemplarene til Aschehoug og har lastet ned nok til tre måneder. Jadda. Jeg burde kanskje ha internett-tilgang-restriksjon i tillegg til forbud mot bokhandlere? hehe... jeg blir aldri bedre.

      Slett
    3. Ja, da er vi likt når det gjelder Stille og "senere". Mulig jeg får lest den i løpet av et par uker. Kjekt å krysse av "ferdiglest".
      Ja, du de nyhetsbrevene og katalogene fra forlagene, altså.. jeg må holde igjen..
      Fikk liste fra CappDamm med den nyeste krimmen i går også... sukk. "Holde igjen" litt.. Men det er noen der jeg absolutt kan tenke meg å lese.

      Slett
  2. Phew... tenkte jeg da jeg hadde lest din omtale av denne boken, som jeg begynte på for noen uker siden, men som fremdeles ligger i den lille haugen av bøker jeg leser akkurat nå. Du setter ord på mine første tanker om leseopplevelsen, og jeg må samtidig innrømme at Ferrante har skylden for at jeg stupte over Napolislekten. Lar den ligge litt til, og koser meg med Han Kang i helgen i stedet for. Ønsker deg en fin helg Anita!

    SvarSlett
    Svar
    1. Kan jo hende du vil ta den frem senere

      Han kangs bok, er ikke den veldig fæl? Men du liker vel det

      Slett
  3. Hehe, ja de kan det disse forlagene. Legger både tittel og foto tett opp til storselgerne. Skjønner dem godt, egentlig. God helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja. Tenker det var en meget bevisst strategi.

      Slett
  4. Artig å høre ulike meninger om italienske romaner. Jeg faller gjerne for dem, da jeg er helfrelst Italia-fan, men må innrømme at kvaliteten på bøkene er ulik. Nå synger jeg på siste verset i sydlige trakter, og gleder meg til å komme hjem og normalisere tilværelsen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Skal du lese denne? Spent på hva du synes da..
      God tur hjem! Borte bra, hjemme best, men så har du hatt lang ferie da:)

      Slett
  5. Fniser at du falt for luretrikset til Juritzen, Pen dame i Napoli (mahauah). But again, hvor umulig er det å bare finne gode bøker. Frosker og prinser. Vi trenger begge deler for å innse hvor fantastisk bøker kan være.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, bare gjør det du, når jeg blottlegger min svakhet.;)
      Jeg visste det jo, men måtte lese den likevel, og jeg hadde jo alltids et håp om at boka ville fenge på et vis?
      Og så trodde jeg nok at den skulle handle mer fra Napoli, men det var det lite av.
      Napolislekta het riktignok diNapoli og de kom derfra, men det var jo lenge før hovedpersonen var født. Cesare var født der men emigrerte tidlig til England med familien.

      Ja, du har rett- ang frosker og prinser. Å lese en dårlig eller middels bok, gjør at opplevelsen med de riktig gode blir skikkelige oppturer.
      Skjønt jeg helst vil slippe å bruke tid på de dårlige. Det er det med å lære å legge dem fra seg i tide...

      Slett
  6. Har fått den, men ikke lest den ennå. Tror ikke det er helt min type bok. Skal gi den en sjanse likevel:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, det tror ikke jeg heller Ina. Men at du gir den en sjanse, er jo bra!

      Slett