lørdag 27. januar 2018

Dødstimen av Jaran Dammann: Dødsbra!

Siden jeg bodde og arbeidet i Valdres i nesten et år i 2013, ble jeg veldig nysgjerrig på den nye kriminalromanen fra Cappelen Damm som har handling fra Valdres, nærmere bestemt Fagernes-området. Jeg begynte å lese boka som kom i posten i dag, etter at jeg kom hjem fra jobb, og greide rett og slett ikke å stoppe før jeg var ferdig. Kun avbrutt av matpauser etc. En bok som fenger så til de grader kan man i høyeste grad kalle en pageturner.


Dødstimen starter dramatisk med en fest, en uteligger som observerer at en jente blir dratt etter hårene utenfor lokalet og gjennom skogen. Valdresekspressen som passerer Begna ved et bratt stup og mister kontrollen fordi noen faller ned fra fjellet over. Politiet får raskt mistanke at det er noe kriminelt som ligger bak fallet fra fjellet, og kobler det til andre uløste drapssaker i området.

Georg Bråten er leder på politikammeret på Fagernes. Han får nok å henge fingrene i. Lite bemanning, samt en underordnet; Arild Andersen, som er ute etter å ta Georg etter at han selv følte seg forbigått i den stillingen som Georg fikk. Georg begynner å sliter med kroppslige stressymptomer og er bekymret for at han skal bli sykmeldt igjen. Han ble langtidssykemeldt etter en stressende periode i Oslopolitiet kombinert med samlivsbrudd, og søkte seg til Valdres for å få en bedre hverdag. Jommen sa han smør.

Uteliggeren Claus får befatning med drapssaken på flere måter og blir etterlyst av politiet. Han er en mester i å gjemme seg og kjenner marka og fjellet ut og inn. På et tidspunkt blir han også reelt truet, fordi han vet noe han ikke burde vite.

Vi blir med på en heseblesende jakt på drapsmenn og mistenkte som etterhvert spriker i mange retninger i et miljø med vakker og eventyrlig natur. Historien er også knyttet til et gammelt sagn om Hulabaken og det gir det hele et litt småskummelt nifst preg. Hulabaken var en tyv som til slutt ble lynsjet ihjel og druknet i Flyvatnet, I det han ble senket i vannet raste han ut en forbannelse over de som var med på å ta livet av ham og deres slektninger. På hvilken måte har sagnet en tilknytning til drapssaken og andre uløste saker kan vi lure lenge på.

Dødstimen er en lettlest  og velskrevet kriminalroman som bruker alle virkemidler på å få til en spennende thriller. Det skjer mye, det skjer hurtig, man bare må bla videre og videre.Litt humor er det også her, men ikke overdrevet, noe forfatteren sikkert har passet seg for ikke å overdrive siden han har skrevet fem humorbøker tidligere.

Det er vanskelig å unngå krimklisjeer, som politietterforskeren med problemer på en eller annen måte, konflikter på kammerset, sære bygdefolk osv, men hva gjør vel det når det er så godt snekret sammen og jeg ble underholdt hele veien til mål? Ingen verdens ting.

At jeg kjenner området fra Valdrestunet- Fagernes og naturen deromkring gjorde det ikke mindre interessant. Jeg har vært mye på Fagernes og Bagn. Jeg bodde og jobbet i ei lita fjellbygd, Hedalen, ca en halvtime fra Bagn- en time fra Fagernes og har kjørt langs Begna massevis av ganger.  Jeg prøvde å lete etter der Valdresekspressen mistet kontrollen på kartet, og ble påminnet mange turer i området. Det er utrolig mye skog og fjell her, og milevis av natur for en som Claus uteligger å gjemme seg. ( Jeg fikk forresten assosiasjoner til den svenske uteliggeren Tom i Børjlinds krimserie.)

Jeg synes Dødstimen var dødsbra og anbefaler den gjerne videre. Denne må da bli en en klar påskekrimsuksess?

Tine har også rukket å lese den blodferske Dødstimen.

Andre anmeldelser:
VG

Om forfatter Jaran Dammann her 
Han er født i 1966 og har utgitt flere bøker, derav en spenningsroman før Dødstimen. Dammann er tømrer og økonom.
Jeg lurer på om han er i slekt med naturverner Erik Dammann. Det står på wiki at han skrev Familiens store påskebok! Med Tom Egeland, Birger Baug, Bjørn Dæhlie, Erik Dammann og Gert Nygårdshaug - Underholdning, i 2016.

Om Sagnet om Hulabakken her, som også er satt opp som teaterstykke, mer om det her




Foto: Cappelen Damm

Jaran Damman: Dødstimen, 350 s
Cappelen Damm 2018
Leseeksemplar







12 kommentarer:

  1. Takk for tips og god omtale Anita. Dette er en forfatter jeg aldri har hørt om, kanskje jeg sjekker denne på e-bib. Kjekt å lese bøker der også av og til, det kan bli overfylt i bokhylla vet du ;)

    Ha en god helg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så gøy at du synes det Gro. Jeg har heller ikke hør tom denne forfatteren før. Artig med nytt lovende krimforfatterskap. Håper han vil fortsette med krim fra Valdres.
      Overfylt i hylla? Det finnes da esker, kasser, golvplass, benkeplass, under senga, hehe..

      Takk og God helg til deg også.:)

      Slett
    2. He-he, når det gjelder hylleplass så er det bare å være kreativ forstår jeg :)

      Slett
  2. Så gøy at du også har lest og likt denne. Enig med deg at den kvalifiserer til årets påskekrim :) Takk for lenke!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, denne kom i går (hadde takket ja da mailen kom, men det skjedde en glipp i posten eller annet) og jeg la "Den siste" til side, og kastet meg over denne.
      Ja, det her tror jeg er en slik krim som kan slå godt an. Ikke bare for folk i Valdres, siden du også likte den godt.:)
      Bare hyggelig (ang lenke)!

      Slett
  3. Etter å ha lest omtalen din ser jeg enda mer frem til å lese denne om litt, først blir det to Peter May bøker, eller dene ene har jeg jo lest før men tenkte jeg skulle skumlese den litt kjappt siden jeg vil skrive om den også.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra! Det er nesten så jeg er fristet til å be deg lese denne før Peter May. Peter Mays bøker er fantastisk gode. Dødstimen er også god, men ikke så litterær og dyptgående som Peter Mays bøker, de er i en egen liga. Kanskje kan det bli litt urettferdig over Dammann å bli lest etter May, hvis du skjønner hva jeg mener.. men man kan jo nulle ut med noe annet i mellom.

      Slett
    2. OKei,kanskje jeg skal følge rådet ditt å gjøre det for ejg er en person som ikke liker at ting er urettferdig ;-)Husker at jeg likte Svarthuset veldig godt og angrer på at den ble liggende for lenge i skrivebunken, men siden jeg skal skrive om bok nummer to også så vil jeg skrive om den første.

      Jeg

      Slett
    3. Bare hvis du virkelig synes det er et poeng..

      Slett
  4. Denne høres spennende ut. Stoler på din gode anbefaling. Kanskje den kommer i lyd også. (Holder på med Glasshjerte av Torkil Damhaug nå, ikke lest mye av han - spennende den også)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg likte den i alle fall godt.:) Spennende, lettlest, akkurat det man trenger noen ganger. Naturskildringene er vakre og karakterene ganske interessante. Jeg komme til å huske uteligger Claus og den gode, men menneskelige og slitne etterforsker Georg. Han er litt som William Wisting krysser Cato Isaksen blandet med Ole Vik.

      Damhaugs Glasshjerte er veldig god. Jeg liker Damhaug godt, han skriver veldig godt, i en egen liga når det gjelder norsk litterær krim. Jeg har blogget om mange av hans bøker.

      Slett