søndag 4. februar 2018

Anarchy in the UKR av Serhij Zjadan - Bokhyllesirkel januar

Temaet i Heddas bokhyllesirkel i januar var Les en bok med  Gult omslag.
Den guleste boka jeg fant, som jeg ikke har lest, var Anarchy in he UKR. Boka kom ut  på norsk i 2017, men siden den har stått i hylla mi over et halvt år, synes jeg den kvalifiserer som Ut-av-bokhylla-bok.
Boka fikk jeg fra Pax etter eget ønske, men etter å ha prøvd å lese den i sommer, la jeg den fra meg. Den var like tung i starten nå, men jeg tvang meg gjennom og periodevis var den interessant og lettere å lese.


Men fikk jeg så mye ut av denne boka som jeg delvis tvang meg gjennom?
Burde jeg underveis ha lagt den fra meg for godt?
Det er et godt spørsmål.
Jeg har en ambisjon å legge fra meg bøker jeg ikke liker spesielt godt, men denne gangen følte jeg at jeg måtte lese ferdig. Jeg ville finne ut av hva som gjorde denne så god. Jeg ville lære mer om Ukraina. Jeg ville lese denne første boka fra Ukraina som er oversatt på norsk. Jeg har også vært opptatt av anarkismen som ideologi, dog mest i yngre dager, og det var også en av grunnene til at jeg ville lese denne.

Hva lærte jeg av å Anarchy in the UKR?
* at de drikker utrolig mye vodka og hjemmebrent der (alle drakk, unge, voksne, eldre, mange var alkoholiserte)
* at hovedpersonen/forfatteren vokste opp i Sovjetunionen og ble ungdom/ung voksen under oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 og at det gjorde noe med ham og med samfunnet rundt ham
* at frihet ikke er en enkel sak
* at frihet i Ukraina er noe helt annet enn frihet i Norge og Vesten forøvrig
* at det virker som et grått land selv om forfatteren skildrer noen grønne lunger her og der
* at politikken der borte er vanskelig å forstå- i/utenfor Sovjet, forholdet til Russland og etterhvert EU
* at Palace Kharkiv er et enormt stort og flott hotell (måtte google det opp, og du får det for i underkant en tusenlapp pr.natt)
* at hovedpersonen tidlig var i fri flyt og ville finne ut av seg selv og livet
* at hovedpersonen tidlig ble glad i musikk, vestlig pop og rock
* at de ikke fant så mye av den anarkismen de søkte da de dro ut på en lang haiketur/ de gamle anarkistiske heltene

Boka er delt opp i fire deler. Den første delen drar han og en kompis på haiketur. Det er mye navn, steder, springende assosiasjoner som gjør at jeg synes den ble tung å lese. Jeg har jo ikke de samme referansene, naturlig nok, siden Ukraina er et ganske ukjent land for oss/meg.
I den andre delen gikk det mye lettere å lese, og å forstå, siden han her går gjennom sitt åttitall og hvert år får sine historier. Det er ganske morsomt å lese om. Det er hans barndom.
I del tre er han i Kharkiv, en stor by nær den russiske grensen. Her er det også en del historie og springende digresjoner. Mye mørkt, alkohol, horer, sex, vinylplater, minnesmerke over " han der jævla" Lenin. Kapitalisme vs kommunisme.
Iblandet hard realisme finner vi små poetiske gullkorn:

" Fra Kharkiv svarte himmel kikket sjelene til døde narkomane ned på oss, men snøen hindret dem i å skjelne ansiktstrekkene våre tydelig. Lenin var fornærmet og snudde ryggen til. " (s 128)

Del fire er litt artig. Lev raskt, dø ung  (ti låter jeg ville likt å høre i gravølet mitt) er tittelen. Essayaktige historier under hver tittellåt, hva han minnes, hva minnene bringer frem når han tenker på, spiller låtene av Stones, Neil Young, Creedence. Lou Reed med mer..  Og var det her han dro til New York?

Del fem er også et slags essay om Frihet. 
Jeg forstår etterhvert at det han skriver om frihet ikke helt kan relateres til det vi her i Vesten opplever og tenker om frihet. Noe, men ikke alt. De har tross alt vokst opp med Sovjetsamveldet og i den vanskelige tiden etterpå, enda i skyggen av det store Russland. Militær tilstedeværelse overalt, kontroller, geværer. Han skriver en del ganger at mange vil har frihet, men ikke ta ansvaret det medfører, eller det ansvaret som er nødvendig. Hva er frihet da?

Ok.
Jeg leste den i alle fall ferdig. Og er på en måte glad for det. Det er en veldig spesiell bok, ikke spesielt lettlest både fordi det er så mange referanser til et fremmed regime/land/navn/steder, men også fordi formen er ganske sær. Forfatteren veksler mellom form, og han hopper hit og dit og jeg som leser må innstille meg deretter. Han er visstnok kjent for det.
Summen av alle puslebitene skal gi et bilde av Ukraina.  Og det gjør det. Men inntrykket er like grått som jeg alltid har tenkt om Sovjetunionen.  (bildene av Hotell Kharkiv modererte bildet noe)


Andre bloggere:
Ann-Christin/My criminal mind
Bokvrimmel

Adressa ga den en femmer
Aftenposten er mer kritisk




Foto: Pax


Serhij Zjadan: Anarchy in the UKR, 256 s
Pax 2017
Leseeksemplar

6 kommentarer:

  1. Jeg hadde også en merkelig opplevelse av å lese Anarchy in the UKR. Tror ikke jeg forsto den helt heller for å være ærlig. Men noe inntrykk må den ha gjort siden jeg husker den ganske godt enda.

    Takk for link ☺

    SvarSlett
    Svar
    1. Den var jo helt annerledes enn en vanlig roman med en ganske lineær historie fra a til b, i tillegg til at de fleste av oss ikke har de referansene han har ift Ukraina og de folkene/litteraturen og stedene han nevner..

      Aftenpostens anmelder mente det hadde vært lettere å forstå hvis det hadde vært en slag liste bak i boka med forklaringer på en del ting. Enig med ham i det.

      Jeg forsto ikke alt jeg heller. Tenker at det ga et slags bilde, noen fragmenter, og at jeg fikk et lite inntrykk. Hva han ville med boka eller hva som var poenget hans, er jeg usikker på- det var vel noe med den anarkismen da, kombinert med en delvis oppveksthistorie og diverse essays om frihet, om musikk og annet og om Sovjetunionen og det frie og ufrie Ukraina, det frie og ufrie mennesket.. Noe sånt?

      Slett
  2. For en jobb du har gjort, jeg er sikker på at det føles godt å ha kommet i mål både med lesingen og skrivingen. Kom vi virkelig helt til 2017 før vi oversatte en bok fra Ukraina til norsk? Sovjetunionen er et spennende område å lese fra, selv holder jeg på med Himmelfall, og lærer noe hele tiden. Er i 1917 nå (ikke oktober ennå...) men Lenin er inne i bildet.
    Ha en fortsatt fin søndag Anita!

    SvarSlett
    Svar
    1. Joda, godt å bli ferdig med boka. Jeg lå og leste lenge i natt for å bli ferdig med den. Endelig ferdig! Noen bøker er slik..
      Ukraina har vært et lukket land for oss. Jeg forbinder det mest med Melodi Gand Prix- hun eksotiske Svetlana som vant, og så vant de en gang til ganske nylig. Samt Krim-konflikten.
      Men de har jo mange forfattere også, så hvorfor ikke noe er oversatt før, who knows..

      Himmelfall har jeg også i hylla. Er den bra?
      Har gått meg noe hus forbi at den handler fra Russland/Sovjet.
      Har tenkt å lese mer fra Russland/gamle Sovjetstater i år, inspirert av Fatlands Grensen. Må vel ta for meg de jeg har i hylla først- og da må jeg kanskje se på Himmelfall også? Tykk bok, da...

      Takk i lige så Tine:)

      Slett
  3. Rakk aldri å lese gul bok selv, skulle lese noveller av Miranda July, men skal jo lese den uansett, så not too late, ballen er fremdeles i lufta. Anarchyboka har jeg sett i margen hver gang jeg har vært inne på bloggen din. Trodde den hadde grodd fast der, men godt å se at den nå kan byttes ut. Jeg er en STOR tilhenger av å fullføre alle bøker man starter (livet er for kort not to, osv), og jeg synes da også du fikk svært mye ut av den. Hørtes også relativt underholdende - og lærerrik ut.
    = suksess!! = kan godt hende jeg leser denne.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, den tok sin tid. Men i helga tok jeg meg på tak og prioriterte å lese denne ferdig (ingen diktlesing, ingen Nærum) Det er godt å kunne bytte ut bøker i margen, synes jeg. Har noen bøker som går ut og inn, fordi det stopper opp i lesingen, de legges til side en stund, men så tar jeg dem frem igjen.
      Har ikke du og det sånn?
      Nei, jeg er ikke tilhenger av å fullføre alle bøker. Tenk på alle bøkene man kunne ha lest istedet..

      Noe underholdende var den nok, absolutt. Selv om hovedinntrykket er grått og mye hjemmebrent.

      Enda dukker det opp annonser overlat, på fb, blogger, etc, på Hotel Palace Kharkiv etter at jeg søkte på det. Må jeg dra dit en tur?

      Slett