tirsdag 10. april 2018

Graven av Monika N. Yndestad

Monika Yndestad har skiftet forlag siden sist. Fra Vigmostad & Bjørke til Cappelen Damm. Hvorfor vet jeg ikke, men det hender vel man synes at forandring er bra. Om dette er bra for bøkene eller ikke, er ikke så godt å si, men jeg synes det var mer spenning og driv i Yndestads to første romaner om journalist Alice Bratt i Bergensavisen BA, enn i denne tredje; Graven.



Graven tar utgangspunkt i en gammel uoppklart sak. For 17 år siden forsvant femten år gamle Pia Espeland og ble aldri funnet. Alice var freelancejournalist den gangen, ny i gamet, og hadde nettopp truffet Jone som begynte å jobbe i barnevernet. De ble et par, men i den siste boka, er det slutt mellom dem.
Alice Bratt kommer over levningene av et menneske i en tilfluktsrom som nylig ble sprengt. Utenfor er det tent lys formet i hjerte.  Snart kobler hun funnet til den gamle forsvinningssaken.
Noen må ha visst, siden de tenner lys. Hvem kan det være?
Noen dager etterpå forsvinner en annen ung jente; Eline Grimseid. Foreldrene er også blitt meldt til barnevernet av en overivrig mor som melder bekymring på grunn av egen datters fortelling om en samtale med Eline.
Dagene går og fortvilelsen øker i familien. Jone jobber i det aktuelle barnevernet, mens hans sjef Kristin Strand hadde saken også da sytten år gamle Pia forsvant. Kristin tar alle bekymringer alvorlig selv om de er anonyme og kjører full undersøkelse. Da levninger av Pia blir funnet og Eline forsvinner blir Kristin sykmeldt. Gamle minner kommer til overflaten, skyldfølelsen er sterk. Kunne Kristin forhindret at Pia døde? Sakene ligner på hverandre.

Alice synes det er flere sammentreff mellom sakene, blant annet husker hun at det var en mann som drev med pornofilming og at han engasjerte unge jenter. Studioet lå ved siden av menighetshus; Levende ord. Foreldrene til Pia var aktive i menigheten.
Har Eline hatt noe kontakt med denne mannen eller denne menigheten?
Det som også kommer fram er at Eline var en ensom jente, som ble utestengt av de andre jentene i klassen.  Er det noen sammenheng?

Det tar en del tid å komme godt inn i historien. Det går trått de første hundre sidene, men jeg tenker aldri på å avslutte. Jeg har likt de tidlige bøkene om Alice Bratt og vil gjerne se hvordan det går. Dessuten blir historien mer spennende etterhvert.
Yndestad skildrer godt ungdommene og deres forhold til foreldrene. Det er ganske vondt å lese om foreldre som sliter med rykter, med savn og angst, med hverandre, som foreldrene til Eline men også Pias som får en sjokkbeskjed etter så mange år. Og også om hvor slemme ungdommer kan være mot hverandre.

Jone er en litt utradisjonell barnevernsarbeider som jeg har sansen for på tross av en del menneskelige feil. Han lytter til sitt eget hjerte og hva han mener er best, selv om han trosser ordre. Han gjør  ulovlige ting, som er mindre greit og det liker jeg ikke. Det er at han bryter taushetsplikten sin og siler info til journalist Alice Bratt. Men siden dette er en krim og Bratt er sentral i løsningen så får nå det gå.
Sjefen Kristin gjør også ting som ikke er bra, men det er så spesielt, at jeg ikke tenker at dette handler om noen kritikk mot barnevernet som sådan, men heller er et plottmessig grep som er ganske godt funnet på. Uten at jeg kan si mer om det nå.

Slutten er actionpreget som tidligere bøker i serien, så alt i alt er dette absolutt en leseverdig krim, selv om den hadde tjent på noen innstramminger, spesielt tidlig i boka.

Her har jeg blogget om Yndestads tidligere bøker om Alice Bratt; Jentene fra balletten og Gapestokk

Forlaget har mer om boka her

Monika Yndestad, f. 1964,  har gitt ut flere bøker i tillegg til serien om Alice Bratt. Hun har tidligere jobbet som journalist.

Andre bloggere:
Beathe, Tine, Lillasjel

Anmeldelser fra andre media:
En lunken Aftenposten



Foto: Forlaget

Monika N. Yndestad: Graven, 393 s
Cappelen Damm 2018
Forhåndseksemplar

9 kommentarer:

  1. Ja,det med hun barnevernssjefen var en av de tingene jeg reagerte på og ikke fant så veldig troverdig men jeg nevnte ikke spesifikk det i min omtale ser jeg nå.
    Ser du er noe mer lunken til denne enn det jeg var,men kanskje jeg ble farget av beskrivelsene av steder jeg kjenner(?) Vet ikke, men jeg syntes det var en spenning der hele tiden jeg.
    Det er litt interessant hvordan skifte av forlag muligens kan slå ut på bøkene på en eller annen måte.
    Er veldig spent på om jeg blir "drept" i neste bok! :-D
    Takk for link :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, denne sjefen slet nok med sitt.. Det kan sikkert skje rare ting med folk i alle yrker og i en krim så hører jo det med.
      Regner med at det gir ekstra leseglede å lese fra egen by- sånn er det i alle fall med meg.
      Enten så har jeg bare blitt mer kresen og kritisk siden hun ga ut bok sist; fire år siden, eller så er det bare at den faktisk ble for langdryg i starten. Men bevares, verdt å lese, en ok leseopplevelse på tross av.

      Tror du at du kan bli "drept" altså? ;)

      Slett
    2. Ja,vi opplever jo bøker forskjellig - sånn er det bare men klart at det kan svinge fra bok til bok og det er ikke slik at en forfatter alltid skriver bra selv om man har gjort det før.
      Yndestad "advarte"meg om at hun ofte går tur med hunden her hvor jeg bor(vi bor ikke så veldig langt fra hverandre) og at hun ofte fikk ideer til bøkene sine når hun var ute og gikk tur med hunden! *svelg*

      Slett
    3. Helt klart.
      Høres "skummelt" ut å kunne ende livet i en krimbok, altså;)

      Slett
  2. Leste førsteboka i denne serien. Syntes den forsåvidt var greit, spennende og lettlest, men også med en god del problemer, rent litterært, for overdreven karakterer blant annet. For store bokstaver. Noe sånt. Husker ikke helt og er for lat til å lete opp omtalen. Litt trist at det fremdeles skurrer, jakter alltid på en norskeserie som kan konkurrere med alle de svenske jeg leser, men det blir ikek denne. Vet du har foreslått for meg før, Boris blant annet og han trøndern. Greier likevel ikke å la meg friste. Kanskje når de kommer på storytel.. får se.
    Hopper ihvertfall foreløpig over Alice.

    SvarSlett
    Svar
    1. Synes du skulle ha lett opp omtalene. Det hadde vært interessant nå. Du gjør det når /hvis du orker.:)
      Enig at det er dumt at det er litt nedtur- eller kanskje ikke riktig å si det heller, men litt nedadstigende. Det kan jo komme seg. Eller det er noe med at man etterhvert blir en temmelig kresen og blasert leser? "Så mye krim, så mange bøker"- og vi leser og vi leser, mye mer enn en gjennomsnitts leser.

      Men du, det finnes da gode norske-serier:
      * Jan Boris Stene: Klassisk mysteriekrim ala Agatha Christie; lukket rom, fra historisk Trondheim. Litt slow, men godt.
      * Roar Ræstad: 2.verdenskrig-krim, lovende, fra Trondheim
      *Jørgen Brekke: Variert krim fra Trondheim- spennende, interessant, lekent. (6-7 bøker nå)
      * Torkil Damhaug: LItterære dypdykk. Psykologisk gode. (mannen er jo psykiater) Spennende, godt, et par Riverton.
      * Frode Granhus: Lofotkrim i en egen stil. Mye vær. Spennende , gode. Dessverre død nå, men rakk en del..
      * Asbjørn Jaklin: Nordnorsk journalistkrim, hardcore, ande verdenskrig, Russland, spioner etc
      *Lars Lenth: Vill satire og harselas over lakseoppdrettnæring og ulvestrid. Fornøyelig.
      * Karin Fossum; (gamle travere...) - hvor er resten av damene blitt av?
      * Sidsel Dalen: imponerte meg med samfunnsviktig krim, spennende, med Død- et-eller-annet fra oljebransjen.
      * Ingeborg Holm: sakte historisk krim, utrolig velskrevet..nå ute med Barføtt over isen eller noe sånt.
      * Trude Teige: Pasienten... og flere med Kajsa Koren. Journalistkrim.
      * Øystein Wiik: Kongen av ville røverromaner med opera og action.
      * Tom Egeland: Norges svar på Dan Brown, muligens ikke din genre?
      * Jørgen Jæger og Jan Mehlum: Samfunnsengasjert krim av den gamle skole, lett å lese,lett å like..
      ...
      Og mye mye mer...
      ..
      Og du sverger til svenskene?
      Kun på grunn av Storytel, antar jeg rett?

      Slett
    2. *Jan Erik Fjell: Las Vegas, gambling, mafia, USA, Østfold, hardcore , spennende, lettlest

      Slett
  3. Jeg likte Graven godt, dog ikke så godt som de to første i serien. Det var noe med litt vel tilfeldige tilfeldigheter og noe som var litt lite troverdig, men jeg skrev det på kontoen for "krim er krim" og jeg vil jo ha fart og spenning :)
    Gleder meg til neste, håper Beathe blir drept, mohaha...

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe... *ondskapsfull rålatter" (jfr Beathes fremtidige krim-skjebne;))
      Noe må man ta med av ikke-troverdighet når det gjelder krim, så fremt forfatteren greier å få det til å virke troverdig.

      Slett