fredag 11. mai 2018

Omelette Norvègienne av Suzanne Brøgger- Interessant og tildels morsomt blikk på Norge

Suzanne Brøgger er kjent for bøker som bl.a. Fri oss fra kjærligheten, Ja og Creme Fraice, og mange fine hatter. Hun er en dansk forfatter som skapte mye kontrovers på 70- og 80-tallet. Hun etablerte seg etterhvert som en anerkjent forfatter, essayist og journalist. Kagge forlag spurte Brøgger om hun ville skrive en bok om Norge for dem, og etter en runde i tenkeboksen takket hun ja. Resultatet er denne boka, en fornøyelig reise gjennom Norges land på tog, båt, buss, hvor hun kommenterer med sitt danske blikk og besøker kjente folk og steder.


Det er ganske fornøyelig å bli med Suzanne Brøgger på hennes reise rundt omring i Norge, mens hun noterer, reflekterer, samtaler med kjente og ukjente, på jakt etter originaler, som ikke er like lett å finne i våre dager. Men noen finner hun dog, særlig i de grisgrendte strøk, som i nord.
Hun besøker Hamsuns steder i sør- i Grimstad- og nord- Hamarøy- fletter inn tanker om hans forfatterskap, hvem han var, omgang med nazistene, fletter inn Knausgård, som går igjen flere steder i boka, samt andre betydningsfulle nordmenn og kvinner, innen kultur og samfunnsliv.
Knausgård, Espedal, Solstad, Hjorth, Ørstavik, Mykle, Bjørneboe, Amalie Skram, Ibsen, Bjørnson, Sigrid Undset- besøker Bjærkebæk på Lillehammer- og hun møter Erika Fatland og Erik Fosnes Hanssen sørpå.
Brøgger har dyp respekt for Erika Fatland og det hun har gjort, reisene i -stanlandene og Russland, dypdykk i Beslan og 22.juli. Det samme med Åsne Seierstad.
Brøgger skriver om 22.juli, hva gjorde det med Norge, om flyktningekrisen, flyktninger hun møter i nord- forskremte- hvordan kan de som kommer fra varme land og kollektive kulturer trives i det kalde nord hvor folk er så spredt?

Suzanne Brøgger synes nordmenn er manisk opptatt av å gå i fjellet, og det skjønner jeg godt at en danske kan tenke som ikke har fjell selv. Og landet er vakkert, men ingen kulturnasjon, selv med litteraturfestivaler på de mest bortgjemte øyer, fjordtarmer og små tettsted.
Hun toger seg nordover med buss videre til Hamarøy og Lofoten, skriver om fiskere og ville fjell, om de som har gått og seilt; Thor Heyerdahl, Nansen og Amundsen, Erling Kagge og andre som har gått til Nord-Polen, pionerer og grundere som Bjørn Kjos og Petter Stordalen; for å undersøke hvem nordmenn er. Hun besøker Trondheim og Nidarosdomen, har samtaler med maleren Håkon Bleken og daværende teatersjef Christian Seltun.
Oljekrisen, Syriafarere, TV-serien Skam, virkelighetslitteratur- er det noe som ikke er berørt?
På vei sørover igjen tar hun Hurtigruten til Bergen og konstaterer at Hurtigruten ikke lenger er norskeid. Deretter Bergensbanen videre til Oslo, en av de vakreste togstrekningene i verden ifølge Brøgger.

Suzanne Brøgger skriver med snert og dansk humor, fletter inn essayistiske refleksjoner og utbroderinger som en slags stream of conciousness. Det er tildels krevende å henge med i svingene, for svinger er det mye av, men det er bare å ta det med ro, gå tilbake og lese på nytt, stoppe opp, fordøye, tenke, før en går videre.

Boka er absolutt verdt å lese. Det er både nyttig og interessant å få et blikk utenfra på seg selv på denne måten, bli sammenlignet med våre naboer dansker og svensker, men det er også mye interessant med tanke på at Brøgger er en skarp og intelligent skribent som har levd lenge nok til å ha et stort overblikk på kulturen og samfunnsutviklingen som sådan.

Jeg hørte Suzanne Brøgger nylig på et arrangement på litteraturhuset i Trondheim, og konstanterer at hun fortsatt er veldig slagferdig. Brøgger skal også delta på Litteraturfestivalen på Lillehammer der hun bl.a. skal diskutere #Metoo-kampanjen med Olaug Nilssen. Hun skal også i samtale med Vigdis Hjorth om forfatterskapet sitt.  Det skal jeg få med meg.
Et annet interessant arrangement er en samtale rundt Sigrid Undsets bøker, hvor Dag Solstad, Kathrine Knudsen og Suzanne Brøgger har valgt hvert sitt verk av Undset som de skal diskutere.

Jeg har tidligere lest biografien Krukke om Suzanne Brøgger i forbindelse med Moshonistas Biografilesesirkel. Her er link til innlegget

Jeg har ikke funnet noen bloggomtaler om boka, men her er linker til noen anmeldelser:
VG , Aftenposten, NRK




Suzanne Brøgger: Omelette Norvegienne, 339 s
Kagge forlag
Leseeksemplar


4 kommentarer:

  1. Har ikke kommet så langt i boken ennå,nettbrett og lesing i solen hører liksom ikke sammen - men jeg hoppet frem til der hun skrev om Skam og da særlig Noora sin sesong. Jeg kan ikke akkurat håpe på regn og sludd men jeg skal få lest ferdig boken i løpet av måneden i hvert fall. Det har vært fonøyelig lesing så langt i hvert fall selv om jeg helst skulle lest den på paoir, av en eller annen grunn tenker jeg at denne egner seg best på papir.

    Heldig er du som både har vært og skal på arrangement med henne, hun virker å være et fyrverkeri av en dame (sier jeg som bare har sett henne på et bilde)

    Artig prosjekt hun fikk da og la oss få se hvordan noen utenifra ser på oss nordmenn.

    Ha en fin helg, Anita :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, nettbrett og sol er ikke ringen. Et godt argument for fortsatt å ha papirbøker.:)
      Spent på din mening/omtale av boka når du er ferdig. Godt at du liker den så langt.:)
      Fyrverkeri er hun kanskje ikke , lenger.. men at det fortsatt ser krutt der, det er det nok.
      Takk og lige så Beathe:)

      Slett
  2. Denne boken har jeg hørt om, og flott presentert av Kagge, men jeg har ikke lest den. Du har rett i det at vi sikkert har godt av å vite litt om hvordan andre ser på oss nordmenn :) Flott omtale Anita, ha en nydelig helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det tror jeg, ellers blir/er vi temmelig selvgode vi nordmenn.
      Håper du leser boka!

      Takk Tine, og god helg til deg også:)

      Slett