onsdag 12. mars 2014

Djevelanger av Frode Granhus

Djevelanger er Frode Granhus`tredje krim om Rino Carlsen i Bodøpolitiet. Jeg likte Malstrømmen og Stormen veldig godt og var derfor spent på denne.  Det er noe med forfatternes evne til å kombinere gode og spennende historier, menneskes- og naturskildringer som gjør dette til noe helt spesielt. Så også i Djevelanger, selv om historien denne gangen er mer innfløkt -, og kanskje litt mer søkt?


Lille Ida på fem år blir en dag plutselig borte. Rino Carlsen og hans nye kollega Guro Hammer, 28, blir satt på saken.  Leteaksjoner blir satt i gang, uten positivt resultat. Idas mor er helt fra seg, mens faren Einar Halvorsen tar det mer med ro, når han endelig kommer hjem fra en av sine mange reiser. Han hevder at han ser, og at Ida kommer tilbake om tre dager. Det at han ser, gjør ham til en populær mann, som reiser rundt for å hjelpe folk. Nærmere undersøkelser viser at mannen brøt ut av læstadianerne  for en del år tilbake og dannet sin egen lille sekt.
Politibetjent Hammer tror Einar Halvorsen har noe med sin datters forsvinning å gjøre. Rino Carlsen ønsker å undersøke om Idas forsvinning har en forbindelse til to bortføringssaker i 1987, hvor to småjenter fra Lofoten forsvant. Den ene kom tilrette, den andre. ikke. Den gang hadde den en mistenkt mann, en som var pedofilidømt, men også han forsvant.  Guro tror ikke noe på dette sporet, men Rinos magefølelse vil at han ikke slipper sporet. Noe annet enn hver sine magefølelser har de ikke å gå etter.  Og tiden går.

Jeg ønsker ikke å fortelle noe mer om handlingen, siden jeg da vil røpe for mye av det som skjer i denne innfløkte historien med sine mange tråder.  Det jeg kan gi av stikkord er: Religion, synskhet, maktmisbruk, overgrep, sørgende mødre og galskap. Dette mikses sammen med frodig nord-norsk natur hvor også Hurtigruta får en rolle.  Granhus styrke er gode karakter- og naturskildringer. Når Granhus beskriver omgivelsene føler jeg at jeg er der, i fjellene i Lofoten, i blåsten og regnet, på en båt i dårlig sjø. Eller innestengt i en oversvømt kjeller, klaustrofobisk og vettskremt.

Djevelanger er mer ekkel, mer creepy enn de to andre bøkene. Denne tenderer en psykologisk thriller like så mye som en ren krim.  Det er mye syk galskap her, og underlige sammantreff og dragninger på et ubevisst plan.  Til tider er det nesten for mye, nesten så det bikker over, nesten så jeg får problemer med å tro på historien. Men spennende er det likevel. Granhus skriver godt. Jeg synes likevel ikke denne var like bra som Stormen og Malstrømmen.  Bare nesten like bra..
Det blir spennende å se hvilken vei Granhus utvikler seg videre som forfatter. Vil  han helle mer mot den psykologiske thrilleren ?


Mer om boka HER og forfatteren HER
Jeg har også skrevet om Djevelanger i spalten Boken på vent
Mine innlegg om Stormen og Malstrømmen

Andre bloggere om Djevelanger:
Berit- bøker og bokhyller
Tine 
Zeldajenta
Anette

Aviser og nettsider:
VG - terningkast 4
Lofotposten
Sandefjord blad - terningkast 5
Bra bok - terningkast 6

Takk til forlaget for leseeksemplaret.



Frode Granhus: Djevelanger , 334 s

Schibsted 2014



2 kommentarer:

  1. Flott omtale! Er det mulig å si at en savner en bok, så sier jeg det om denne. Jeg har lest mye krim i vinter og det er kun to stykker som har fått pulsen min til å øke betraktelig, Djevelanger er en av dem. Jeg liker det godt når spenningen kommer krypende og ikke slipper taket, og blir det for mye etterforsking, for mye politi og for mye sak, så glipper ofte det grøsselig spennende.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Tine! Enig at det er spennnede når det kommer krypende --- . Har stor sans for Granhus, og er som sagt spent på forfatterskapet videre..

      Slett