mandag 19. september 2016

Arv og miljø av Vigdis Hjorth - sterk og intens roman

Hvordan skal jeg åpne dette innlegget? Hva skal jeg skrive? Kjenner at mine ord ikke vil strekke til for å skrive om Vigdis Hjorths siste roman Arv og miljø, men jeg må jo prøve. Litt. Skrive litt, skrive om, men ikke alt som jeg tenker. Denne romanen var for meg en veldig sterk leseopplevelse, intens, ubehagelig, interessant, ærlig, suggererende, litt av en roman egentlig.




I Arv og miljø møter vi Bergljot som er romanens jeg. Hun er eldst av fire søsken, noen og femti, så kommer Bård, Astrid og Åsa. Vokst opp i et bedrestilt hjem økonomisk og materielt, men hun brøt ut av familien for mange år siden.
Faren er død og søsknene skal gjennom en arveprosess. Forøvrig startet den før faren døde, da to hytter ble forfordelt til Astrid og Åsa, noe som skaker opp både Bård og Bergljot. Selv føler de seg avspist med en latterlig lav kompensasjon etter en takst som er satt for lavt.
Bråket starter. Bård leder an og Bergljot støtter ham, og vi blir ført inn i en prosess som er slitsom for alle parter, også for meg, leseren.
Bergljot har kun hatt noe kontakt med Astrid gjennom årene, men ikke de andre. Hun føler seg dypt sveket. De andre, mua Bård, greier ikke å forholde seg til at hun ble utsatt for overgrep av faren da hun var lita jente. De vil ikke tro, de har støtt henne ut, de mener hun fantaserer og dramatiserer for å få oppmerksomhet. Kun Astrid holder seg midt i mellom, men selv ikke hun vil ta stilling.
Det er alt dette romanen dreier seg om.
Bergljots vanskelige følelser, Astrid som vil ha forsoning, som for Bergljot er umulig, mor som vil ha kontakt med henne (for å holde familiens ære i hevd? ), så lenge hun unngår temaet/tabuet.

Jeg synes Arv og miljø er en veldig god roman, selv om den kan være utmattende å lese. Jeg måtte ta pauser. Den er så intens, direkte, ærlig utleverende. Siden den skrives i jeg-form, blir den veldig direkte. Vi kommer så tett på Bergljots følelser, tanker, hvordan hun sliter med å forholde seg til traumet, familierelasjonene, sviket når det vekkes til live igjen gjennom arveoppgjøret. Så lenge hun ikke har kontakt går det rimelig bra, men er det mulig å kutte helt?
Hjorth skisserer opp problemstillinger rundt det å ikke bli trodd, at mor velger henne bort til fordel for far, det å ha blandete følelser for en far som har begått overgrep, overlevelsesstrategier, drikkingen, hvordan selv greie å være en god mot, yrkeskvinne, venninne, hva man arver også sosialt og genetisk med mer..

Måten Hjorth bygger opp romanen, ved gjentagne repetisjoner, vekselvis i fortid og nåtid, gjør den suggererende, man slukes inn i teksten, inn i Bergljots og familiens drama. Det blir nært, det blir personlig. Det skal livserfaring og mot til å skrive slik som Vigdis Hjorth gjør. Vigdis Hjorth er en av dem som bruker seg selv veldig mye når hun skriver, og det gjør hun her også. Jeg mener hun er en av de modigste nålevende norske forfatterne vi har. Jeg antar det har kostet å skrive en slik roman. Hvorvidt hun selv har opplevd alt hun skriver om i denne boka, er ikke så relevant, tenker jeg. (selv om noen spekulerer, ut fra det jeg har lest i anmeldelser og artikler om romanen) Hovedsaken er at hun har formidlet et tema på en svært troverdig måte, her er ikke mye utelatt av gode og dårlige følelser; en intens smerte, fortvilelse, frykt og raseri. Ja, kanskje mest de siste.
Og så har hun en fandenivoldsk ram og herlig humor, også her. I alt det triste og vanskelige.

Jeg tipper Arv og miljø vil hevde seg blant høstens beste norske romaner i år.

(Bokbloggere: meget aktuell som kandidat til Bokbloggerprisen )

Anmeldelser (svært gode):
VG, NRK, Dagbladet(betalingsmur), Aftenposten, Dagsavisen, Klassekampen



Foto lånt fra wikipedia, C.Hill


Vigdis Hjorth: Arv og miljø, 343 s
Cappelen Damm 2016
Kilde: Leseeksemplar




10 kommentarer:

  1. Leser selv (har bare vært litt opptatt), og turte ikke lese et ord av anmeldelsen din, fikk hovedgreia spoilet i innledningen på en av avisanmeldelsene, kanskje ikke noe big deal, men jeg skulle gjerne vært foruten.
    I will be back....

    SvarSlett
    Svar
    1. Tror de fleste anmeldelser spoiler hovedgreia, IngaLill (hvis du mener det jeg tror, ang overgrep), og det var vel vanskelig å holde det unna, tenker jeg.. Men ser godt at overraskelsen hadde vært større hvis man ikke hadde visst det i forkant..
      Spent på din dom når du er ferdig!

      Slett
  2. Solid, småmakabert morsom og gjennomgripende ærlig og rett fram historie om den delen av familieaffærene man helst ikke ønsker å se på trykk.. Sannsynligvis svært vanlig, så derfor er jeg glad for at min bror og jeg skled gjennom hele arv- og miljøproblematikken uten en krusning på overflaten. Suverent god bok igjen fra Vigdis. Og klar kandidat til BBP, selv om jeg nok setter Året av Espedal på plassen over. Mye bra i år, tror jeg! Og solid god omtale som alltid fra deg, Anita.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant.. Mye som sies her i boka som man ikke alltid snakker så høyt om ellers.. Skjønt jeg har hørt flere snakke om slike arveoppgjør og hva det gjør med en søskenflokk og hva som kommer frem i folk av dårlige greier og vonde følelser (uten slik overgrepsproblematikk som her) .
      Bra det fungerte greit for deg og din bror. Kanskje lettere når man ikke er så mange søsken?

      Interessant at du setter Espedals Året foran. Jeg tror ikke den gjør det hos meg, men bøker skal som regel få modnes litt i bevisstheten også, så får man se hva som står seg best når året er omme.

      Pr nu så er Espedal, Hjorth, Birger Emanuelsen med Anna og kjærligheten mine top tre romaner, pluss Torkil Damhaugs En femte årstid, blant top fire, men det er enda mange bøker igjen å lese.:) (ble rar setning, men jeg får ikke til å korrigere uten av ting faller ut her)

      Takk for fine rosende ord, Marianne.:)

      Slett
  3. Denne har jeg på lur, så jeg leste bare det første og det siste du skrev. Forsto dog at du likte den godt, og gleder meg til å ta fatt :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ah, spent på din mening også Tine.:) Ja, jeg har stor sans for Vigdis Hjorth og en del av hennes romaner. (ikke alle er like bra, men denne er)

      Slett
  4. Det ser så absolutt ut til at denne boka må jeg lese. Syns Vigdis Hjorth har skrevet mye bra, så hun er satt opp på ønskelista mi. ( bibliotek/ lydbok)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, denne må du få med deg vet du.:)

      Slett
  5. Denne får mye skryt og jeg har veldig lyst til å lese den :) Har skummet omtalen din, i tilfelle jeg leser den før 31.12, men kanskje den kommer på kortlisten? Det er lov å håpe :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Oj, denne så jeg ikke før nå Gro.Nå har du lest den? Siden den kom på kortn, mener jeg.

      Slett